- Hei, dette er fra NAV, vi ringer bare for å sjekke datoene for pappapermen din, sa damen som ringte.
Så leste hun opp datoene, fra skjemaet jeg hadde sendt inn en uke før, på en måte som om hun aldri
hadde hørt om at det eksitserte noe som het hverken 16. februar eller første mars før. Jeg forklarte
igjen hva som sto på skjemaet hun etter all sannsynlighet hadde foran seg, og hun sa alt var greit. I en
bisetning i det hun skulle legge på sa hun at jeg nok kom til å bli trukket noen dager fordi jeg hadde
søkt om utsettelse så seint. ”Noen dager” skulle senere vise seg å være ganske nøyaktig litt over halve
pappapermen min, og førte til følgende samtale:
NAV-dame: Din pappaperm begynte å løpe 18. desember, for da var permisjonen til din kone over.
Tore: Hva?
NAV-dame: Din kone var ferdig med permisjonen 18 desember, nå er det februar.
Tore: Nei, hun er fortsatt hjemme…
NAV-dame: Nei, hennes permisjon sluttet i desember.
Tore: Neeeeei? eller…det har i alle fall vært en dame hjemme hos oss og passet barnet, og hun minner
veldig om min kone…
NAV-dame: …nei…
Tore: Men jeg har jo sett henne hver dag…
NAV-dame: (Lang pause) Vent litt la meg sjekke. (Taster lenge). Nei, din kone er ikke i permisjon.
Det som viste seg å være problemet var at på søknaden om permisjon hadde min kone søkt om å ha
permisjon, med påfølgende ferie. Dette har blitt endret i ettertid, men ikke blitt kommunisert riktig til
NAV. Ut i fra min erfaring er altså riktig måte å kommunisere ting på å først sende inn skjema, for så å
bli oppringt av mottakeren, så du kan forklare hva som står på skjemaet. Det sies også at enkelt ansatte
der er i stand til å lese skjema direkte, men dette kan være en myte.
De siste dagene har jeg hatt noen underlige samtaler for å prøve å løse opp i denne floken. I dag hadde
jeg gleden av å bli satt over til en saksbehandler. Allerede fra starten av samtalen følte jeg at dette var
riktig mann for å hjelpe meg. Når jeg presenterte meg og sa: Hei, dette er Tore Haukenes som ringer, i
min vennligste tone, svarte han: ”Javel…” Etterfulgt av stillhet, kun brutt av et lite knis fra meg.
På alle spørsmål jeg stilte siterte han det samme utdraget fra brevet jeg hadde mottatt fra dem. Først
syntes jeg dette var litt irriterende og tolket det som en hersketeknikk, men jeg innser nå at det var en
feiltolkning. Basert på tidligere erfaringer med NAV har jeg nå resonerte meg fram til at det er vanlig
praksis å ringe opp avsenderen av brev for å få de til å fortelle hva som står der i NAV, og at han
sikkert trodde det var derfor jeg ringte. Etter 10 minutter, der han har besvart alle mine spørsmål med å
likegyldig sitere de samme linjene fra brevet, stoppet samtalen og sa: ”Du må ringe tilbake senere, for
nå har vi snakket sammen i 10 minutter uten å komme noen vei”.
Nei? Du kødder?! Og det til tross for at du har svart det samme på alle mine spørsmål?
Pliktoppfyllende som jeg er la jeg på og ringte opp igjen. Denne gangen kom jeg til en annen, som
kunne gi meg de svarene jeg var ute etter i løpet av 2 minutter. Skamfull innrømte han at det var lite
jeg kunne gjøre med saken, og samtalen sluttet med følgende ordveksling: …men….nå vet vi jo at det
er feil det som står på skjemaet, og jeg kan dokumentere at det er feil. Veier det som står der fortsatt
mer enn hvordan det faktisk er, realiteten? Ja… det gjør det. Dessverre….for din del.
Da blir det vanskelig å argumentere…
Om datoene jeg hadde fylt ut på skjemaet, og som jeg ble ringt opp for å få dobbeltsjekket ble riktige
lurer du på, sier du? Nei, de ble feil.
Så til slutt vil jeg bare si til saksbehandleren jeg snakket med i dag: Hvis du er interessert i å vite
hva jeg har skrevet. Skriv ut denne siden, legg utskriften på pulten foran deg og ring meg, så skal jeg
fortelle deg hva som står her.
Følg Tore Haukenes på: